14.05.2012 - Det vre utvekslingsstudent, den Hyldbakkske versjonen

N skal jeg da prve legge ut litt om min erfaring om det vre utvekslingsstudent. Her er det mye tekst, kanskje litt hulter til bulter, men dette er mine erfaringer og hvordan jeg har opplevd ret mitt i en relativt kort form. Kunne sikkert skrevet en liten bok av alle inntrykkene mine og alt jeg har opplevd.

Det vre utvekslingsstudent er en ekstremt bra opplevelse. Uansett om du er bombesikker p at du vil dra, eller om du er usikker som bare fy, s gr det seg til.

Nr jeg dro fra Norge 28. Juli 2011 s hadde jeg en liten klump i magen, og satt med sprsmlet; er dette det riktige gjre?. Jeg hadde jo bestemt meg for at jeg skal i hvertfall prve, og gr det ikke s gr det ikke, og da slenger jeg meg p et fly hjem og finner p noe smart.

Og det var jo nesten slik at jeg gjorde det. Jeg havnet hos en familie jeg ikke fungerte med, og i en by som er noe av det tristeste jeg har vrt borti. P skolen snakket ikke en eneste person engelsk, s all kommunikasjon foregikk enten ved Google Translate eller pinlig bruk av ordboka.

Jeg husker andre eller tredje dag p skolen, jeg sitter og snakker med ei som ville vre super-venn og kjenner noen prikker meg p skulderen. Jeg snur meg rundt og forstr sppas at ei i klassen nsker lne ordboka mi, s den lner jeg jo gjerne ut. Og mer hrte jeg ikke fra den fronten fr 30 minutter senere da hun kommer med resultatet. Hun begynner ivrig bla i ordboka fra ord til ord og former en setning. Det hun da s ivrig prvde gjre, en person jeg aldri har snakket med fr, var invitere meg til bursdagsselskapet til lillessteren som fylte syv r. Super klein s klarer jeg stokke fram p verdens mest gebrokne portugisisk at jeg m hjem for vaske bikkja, og at jeg dessverre ikke kan komme. Tappert forsk, det skal hun ihvertfall ha!

Kommunikasjon er jo veldig viktig. I byen jeg bodde i var jeg jo sammen med to andre utvekslingsstudenter, en italiener og en mexikaner. Begge kunne jo veldig greit snakke engelsk, men de hadde ftt det for seg slik at jeg mtte begynne snakke portugisisk med en eneste gang, derfor sa de s mye som at de ikke kom til snakke mer engelsk med meg, for jeg mtte lre portugisisk. Mer hrte jeg ikke fra den fronten. Og begge de snakket jo allerede bra portugisisk, for bde mexikansk og italiensk er ganske likt portugisisk. S nr alle samlet seg p ettermiddagen for drikke terer, s sitter de og ler og snakker med de andre, mens jeg sitter der og stirrer ut i luften og lurer p hvor fort skyene beveger seg.

Og nettopp dette gjr jo at du fler deg s alene. Nr du ikke har noen snakke med. Nr du sitter der med flelsen av at du er verdens strste taper, at ingen liker deg. Du har helst lyst grave et hull i bakken og bare gjemme deg. I denne perioden var jeg s langt nede at bare det se et bilde av familien i Norge kunne f meg til grine i timer. Jeg var heller ikke langt unna booke flybilletten hjem igjen. Jeg husker en telefonsamtale med min far hvor jeg sa; pappa, hvis det her ikke blir bedre, er det greit at jeg kommer hjem da?. Jada, gutten min, sa min far det er helt greit.

Det gikk jo ikke en dag uten at jeg tenkte p dra hjem, men jeg fikk mye kloke ord fra overalt, s jeg bestemte meg for at dette skal jeg greie.

Det er jo nr man har lyst gi opp man har potensiale til vokse mest. Det er nr man fler at all luften er blitt sltt ut og man ligger alene p bakken og kaver at man m trekke pusten, reise seg opp og prve p nytt. Om man faller p nytt, s reiser man seg igjen og kommer tilbake enda sterkere enn forrige gang. Nr man er p bunnen kan det bare g oppover!

Men jeg kom meg jo gjennom den drlige perioden. Jeg skjnte det at sprket er jo faktisk nkkelen til alt. Greier du snakke sprket s blir ting s mye lettere. Jeg har ikke ord for hvor viktig sprket er, annet enn LR DET! Jeg skjnte ogs det at hvis du har planer om bli kjent med noen i det hele tatt s m du ta deg tid til snakke om ting som normalt ikke bryr deg i det hele tatt. Du m ta deg tid til sprre ut folk om hva de liker spise til middag, hvor mange par med sko de har og om de har planer om gifte seg og f unger i framtiden. Dette er da gjerne temaer du m ut p ganske tidlig. Du m svare 1000 ganger p samme sprsml. Du m forvente at folk behandler deg som en fem-ring, ni mneder ut i oppholdet. Du m rett og slett vre forberedt p svare p alt. Eller enda bedre, forbered deg p alt, for du vet ALDRI hva du kan mte p i den store verden.

Men da igjen da. Og n skal jeg motsi meg p en mte. Allerede fr jeg dro p pre-orientering, p AFS-mtene en sen mandagskveld p Molde VGS, til og med fr jeg skte hrte jeg tidligere studenter snakke om at de angret s mye p at de ikke begynte snakke sprket tidligere. De sa at de angret p at de snakket s mye engelsk. Da er det jeg sier; begynne angre p det er helt idiotisk. Om du er s heldig finne noen som snakker engelsk, s for all del, strekk deg etter den personen, snakk engelsk med vedkomne og nr du begynner lre deg sprket s legger du om. Da har du allerede en venn, som kan hjelpe deg videre med lre sprket, i stedet for sitte der som en idiot et par mneder ut i ret, uten venner, men med en grei forstelse av sprket. Da, etter min mening, er det bedre allerede ha en venn eller ti og en middels forstelse av sprket, enn sitte der uten noe. Det handler om gripe muligheten og interessen fra de lokale. Og den muligheten og interessen er ikke der fem-seks mneder ut i ret. Man m strekke seg etter de man har mulighet til bli kjent med tidlig i ret. For det hjelper deg s mye, senere i oppholdet. Konklusjonen min blir da; snakk det sprket du har mulighet til snakke, for bli kjent med andre. For det er jo det det handler om, nettopp det skape internasjonale bnd og vennskap.

Og n sitter jeg her, med mindre enn to mneder igjen. Det hadde jeg aldri trodd etter min frste mned. Men slik er det med de fleste, tror jeg. De fleste kommer til ha det vanskelig den frste mneden. Du kommer til savne trygge, gode Norge. Men det kommer til bli bedre. Du fr s mye mer, du vokser s mye mer p bare ta sjansen p komme deg ut i verden det ene ret. Norge er det samme som nr du forlot det. Jeg fikk byttet by, fikk ny familie, nye venner, ny skole, og alt ble s mye bedre. Sannheten er at det har vrt vanskelig, men samtidig s har det vrt s fantastisk. Jeg har gjort s mye mer enn jeg trodde jeg kom til gjre. Jeg har vokst s mye som et menneske. Jeg har reist rundt og sett flere plasser i r, enn de fleste kommer til gjre p 10 r. Jeg har ftt venner over hele verden. Jeg har ikke bare en familie, jeg har to. Jeg har hatt et av de beste rene i livet. Og jeg hadde lett gjort det igjen om jeg hadde ftt sjansen.

-Hyld out.

PS: Om du faktisk har tatt deg tid til lese alt s setter jeg pris p det!

Ting jeg savner og snn.

Ting jeg gleder meg til nr jeg kommer hjem.

N er det da under to mneder til jeg kommer hjem til Norge. Og det er jo en rekke ting jeg gleder meg til komme hjem til. Familie, venner og kjente fjes overalt. Fisking, stadion og byen min. Tro det eller ei, jeg gleder meg faktisk til komme hjem til Molde. Det hadde jeg nok ikke sagt for ni mneder siden. Ikke forst meg feil, jeg stor koser meg og har det helt fantastisk her i Brasil. Men det er noe med det komme hjem, til plassen hvor du har vokst opp, plassen du elsker, men alikevel hater.

Mest av alt gleder jeg meg til komme hjem til familien.

Jeg gleder meg til komme hjem til denne fantastiske gjengen.

Gleder meg ekstremt til komme hjem til min bestevenn.

Denne karen skal det ogs bli veldig godt komme hjem til.

Elise blir det ogs godt mte igjen

Gleder meg til komme hjem til mine to gode venner og slenge snret i sjen igjen!

Norsk mat, den beste i hele verden!


Dette synet blir det kjekt komme hjem til.

Jeg gleder meg rett og slett til komme hjem.

Sees om under to mneder!

-Hyld out.

PS: Hadde egentlig planer om ha en syk bloggmnede, men nr blogg.no ikke lar meg logge inn s blir stemningen meget laber, s vi fr se hvor de planene ender. Men mest sannsynlig blogges det, s lenge blogg.no lar meg logge inn.

26.02.2012 - Florianopolis

Da har tiden kommet for at bildene fra Florianopolis skal legges ut. Jeg hadde en helt fantastisk "ferie" fra "ferieret". Vi var i Florianopolis i 10 dager. Bodde i et omrde som heter Jurer Internacional, ca. 200 meter fra stranda med samme navn. Kan og legge til at vret var ganske s labert, kun 4 av 10 dager med sol. Men til tross for vret s var turen knallbra! Det er en del bilder, s her blir det bildehistore. Nesten som en bildebok for barn.


Velkommen til Florianopolis, og Praia Jurer Internacional, stedet hvor det eneste hyere enn sexfaktor er solfaktor. Dette er stranden du kommer til for bli fotografert, s her oser det av kjendiser og modeller og snne rike folk.


I Jurer finner man hus som dette overalt. I hus som dette bor gjerne rikinger som kun kommer en gang i ret, nemmelig rundt jul og nyttr. Det brukes alts 2 uker i ret. Kjempelogisk.


Her er vi p en restaurant av et eller annet slag.


Her er alle veldig fornyd etter ha spist en veldig god middag.


Dette er restauraten. Meget komfortable omgivelser.


Et nytt hus. Det lignet p et palass.


Her befinner vi p et show av et slag. Artig var det!


Meg og min gode venn Vincius.


Nyttrsaften. Meg og min vertsbror poserer for kamera.


Vertsfar, meg og vertsbror.


Vertsfar, meg, Marco og Mariana


Vertsmor, Marco, meg, Vertsfar og Mariana. Kunne ikke hatt en bedre vertsfamilie.


Meg, Marco og Mariana


Vin, meg, Mariana, Isadora, Renata og Marco. Alle ungene.


Meg og Thiaginho. Klassefyr!


Vertsbror entrer den nye Laborghinien.


Vi hadde en dag p en beachclub kalt "P12". Meget opplevelsesrik dag.


Slik s det alts ut, galskap uten grenser.


Enda et utsiktsbilde. Fin plass.


Plutselig begynte det fly puter. Det ble rett og slett en episk putekrig.


Bassenget var til slutt fyllt med puter, meget underholdende!


Renata, Isadora, meg og Barbara, kjresten til Marco.


Baza, Marco, vertsmor, Mariana, Isadora, Renata og meg.


Slkkern p stranda.


Vertsmor, Isadora, meg og Mariana.


Her er vi p sightseeing, rullet rundt i en liten Golf. Fantastisk!


Dagens frste strand. Rolig og pen strand!


Enda mer strand.


Meg og min vertsfar, Antonio, klassefyr!


Marco, Meg og Mariana.


En innlandssj, sjarmerende plass.


Vertsmor, meg og Mariana.


Her poserer jeg og Marco for kameraet. En kreativ posering.


Dagens andre strand. P denne stranden holdt alle som surfet til p. Store blger og mange surfere.


Samme strand, annen vinkel. Fantastisk plass.


Litt annen vinkel.


Den andre siden av samme strand.


Hele stranden. Begynner bli nok bilder n.


En rken, midt i ingenmannsland. Det er en skalt vandrende rken, som flytter seg fra tid til annen.


Som annonsert har jeg vrt p David Guetta show. Her bilde av kongen selv.


Her bodde jeg alts. Meget brukbar plass bo p. Hvis noen er gira p ta en tur hit s stiller jeg lett!


Her chiller man godt, det gjr hvertfall sjefen til venstre i bildet!


Her er bilde fra 30 minutter fr vi drar. En liten situasjon, mye bagasje, ingen mennesker. Midt i blinken!

Og det var det. Florianopolis var og er en plass verdt beske, da helst i November - Januar, nr det er sommer. Tar gjerne turen tilbake hvis noen er med!

Da har jeg ikke noe mer si. Jeg er lei. Snakkes.

-Hyld out.


12.02.2012 - De siste mnedene i bilder

Da tenkte jeg f ut fingeren og vise dere de siste tre mnedene av mitt liv i bilder. Tenkte og lage et innlegg med bilder fra Florianopolis, s det skal komme det og!Jeg har jo vrt med p litt av hvert, vrt her og der og gjort det og det, s da skal vi f sett hva jeg har gjort p.


Frst starter jeg med dette fantastiske bildet. Det viser en solnedgang.


Her befinner vi oss p en Churrasco. God stemning.


Jeg har delatt p "graduation". Veldig artig opplevelse.


Dette er meg og Alihan etter endt uteksaminering. Steming, enda bedre.


Og etter Graduation var det jo selvflgelig Graduation-party. Her med min vertsbror og vertsmor.


Samme anledning. Vertsbror, meg og vertssster.


Vertsfar, vertsmor og meg.


En fin dag. Simpsons-skyer som vi s fint kaller det i Djupdalen.


Vi hadde en talent greie p skolen, der mange sang og spilte. Her er alle utvekslingsstudentene p skolen.


Her spiller Alihan.


Her er vr meget spreke koordinador.


Felipe, Amanda og meg.


Jeg fikk en pakke fra Norge med mange gode saker.


Her er vi p nok en Churrasco. Marco, Joo og Giovanni.


Slik griller man i Brasil. Kjtt. Nam.


En bursdag.


Dro p en random konsert. Meget middels.


Mtte verdensmesteren i Jiu Jitsu, som ogs er snnen av han som eier plassen jeg trener Mui Thai.


Jeg har vrt i bursdagen til disse to.

Jeg har og vrt i AFS-mte, men det gidder jeg ikke laste opp bilder av.
Min vertsbror fylte 18 r. Gratulerer med det!


Jeg fikk enda en pakke fra Norge. Og ja, bamsen min er her fortsatt.


Ogs var det fint vr. Da var vi ute og gjorde ting.


Fr jul hadde jeg juleverksted for meg selv. Det ble ganske vellykket.


Juletreet p shoppingsenteret! Det skulle egentlig vre i huset vrt, men det var for stort.


En fin jul.


Vbror, vsster, meg og vmor. Stemning type jul i Brasil.


Her har jeg laget en spesialitet fra Hansbakken 6. Kylling og potetstappe.


Alle er spente p maten. Det virket som om de likte det og, for etter middagen var all maten borte.


Her er vi p en fest/churrasco/bursdag. Er ikke sikker p hva det var. Vsster, Isabela, meg og Ana.


Meg og Alihan. En av de frste dagene p skolen.


Frankrike, Brasil, Brasil, sterrike, Norge og Mexico.


Meg, Ali, Zo og Ceci. P en bar. God stemning.

N har jeg jobbet med dette innlegget i noen timer, s dere br faen meg vre takknemmelig.

Takk for meg. PS: etter dagens arbeidskt kan det ta en liten stund til neste innlegg kommer. Men det skal komme. En gang.

-Hyld out



24.01.12 - Et lite barndomsminne

Jeg tenkte i dette yeblikk dele en liten, kjr barndomshistore som jeg s vagt mener huske. Dette er historien om hvordan min mor forklarte en ung Hyldbakk hvorfor undertegnede ikke fikk lov spise peantter.
Det hadde seg slik, eller det har seg slik at min far er veldig glad i peantter. Han kan identifisere en peantts opprinnelse, alts hvilket merke ntten kommer fra, bare ved smake. Denne unge Hyldbakk hadde den gang meget lyst gjre som sin far, og spise peantter, som en mann.
Jeg mener huske at det hele forspilte seg p kjkkenet. Den yngre meg hadde slept en stol bort til kjleskapet for f tilgang til det beryktede godteskapet, som befant seg, og enda befinner seg, p toppen av kjleskapet. Jeg klatret opp p stolen og strakk meg s lang jeg var for rekke hndtaket som pnet dren til den hellige gral. Sakte, men sikkert fikk jeg pnet denne dren. Men min mor stoppet meg i ugjerningen. Ung som jeg den gang var, spurte jeg min mor tappert om tillatelse til spise peantter. Nei var svaret jeg fikk. Og som jeg da, og fortsatt sikkert er, var jeg nysgjerrig og ville jeg ha en grunn. Hvorfor? spurte jeg, og satte meg ned for markere territorium. Fordi du er for ung enda svarte min mor, du kan sette fast peanttene i halsen, eller enda verre, svelge vrangt og f peanttbiter i lungene. Kommende setning liker jeg tro jeg brukte mange ganger da jeg var mindre. Men pappa gjr det jo! Og vis som min mor var, og fortsatt er satte hun spiker'n i kista og sa; Men din far er voksen, og har strre lunger enn deg, s han kan hoste opp bitene hvis de setter seg i halsen eller detter ned i lungene.
Siden hrte jeg ikke mer om den saken og visste det at visdommen min mor hadde gitt meg var sanne ord.

Kommer snart tilbake med fine historier, fantastiske bilder og mange flere rare ord, som bobler i mitt hode.

Stay tuned. Hyld out.

26.12.2011

Da var juleaften oversttt. Veldig kjekk opplevelse f med seg. Utrolig forskjellig fra hvordan vi feirer jul i Norge. Den strste forskjellen er jo det at det ikke er sn eller kaldt, for her er det jo sol og 40 varme. Ingen tar p seg skikkelige finklr, her kan man mte opp med shorts og tskjorte uten at en sjel kommer til si noe som helst. Jeg prvde s godt som det var overholde en norsk stil og tok p meg dress. Det ble etterhvert litt ensomt vre eneste med dress, men snn er det vre norsk. I tillegg gjr de ikke noe stort av gaveutdelingen. Her deler man ut alle gavene fort som fy og er ferdig med det p 10 minutter. Og sist, men ikke minst s drar man gjerne ut fester nr man er ferdig med gavene, og i mitt tilfelle inget unntak.

Jeg skal innrmme det at jeg savnet kjre Norge og den norske julen, men jeg har jo en livstid igjen med norsk jul, s det tilbringe en i et annet land var ikke s vanskelig. Jeg blir jo tatt godt vare p her og det er alt som trengs for trives godt! Jeg har en vertsfamile som stiller med pne armer og tar vare p meg som en av sine egne og det varmer jo ekstra godt i tider som disse.

Marco, Leo, vertsmor og meg.


Alle sammen.


rets juletre, jeg synes det ble ganske bra igrunn.


Marco, Mariana, meg og vertsmor, Silvia.


Min vertfar, Antonio aka Tonino, holder en aldri s liten juletale.

Min jul i r var ganske s bra. Nyter livet ganske s godt. Drar p ferie i morgen. Slenger meg p flyet til Florianopolis, gleder meg veldig mye. Ser fram til tilbringe nyttrsaften p en strand. I tillegg skal jeg p David Guetta show 5. Januar, det gleder jeg meg og veldig mye til.

Tenkte lage et lite bildeinnlegg om hva jeg har gjort de siste to mnedene, men det kommer nok ikke fr neste r.

Og med det s avslutter jeg med nske alle en god jul og et godt nytt r. Snakkes i 2012.

-Hyld out

16.11.11

Da har det seg saann at min kjaere, trofaste Acer har bestemt seg for aa bryte sammen. Den tok soergelig kvelden for omkring 3 uker siden. Min kjaere Acer skal om ganske kort tid sendes til Norge for intensive reperasjonsoekter. Men i disse ulykkelige tider, finnes det et lys i enden av tunellen. Min kjaere far skal nemmelig sende en ny Acer. Tusen takk for det paps! Men, de soergelige nyhetene er ikke helt over enda. Siden jeg ikke har en data blir det vanskelig aa blogge, saa jeg maa rett og slett ta en pause. Satser paa aa vaere oppe aa gaa en gang i Desember, kanskje Januar. Og da skal jeg proeve aa bli litt flinkere aa blogge!

I tillegg har jeg gaatt til innkjoep av et kamera av type Nikon D3100. Veldig fornoeyd med det! Da blir det ogsaa fine fotografier. Saa sett i det store bilder har dere mye aa se fram til!

Til slutt tenkte jeg aa si at jeg har det bra, koser meg veldig mye i Brasil. 2 uker til sommerferie. Gleder meg som en unge paa juleaften! Apropos jul, det er jo ikke lenge til. Det skal bli spennende aa feire jul i et nytt land. Og etter jul kommer nyttaarsaften. Og den skal feires paa en plass som heter Florianopolis. Slenger med en liten film av den hvis jeg finner ut hvordan jeg gjoer det.

http://www.youtube.com/watch?v=Jx0kCrD7QRA

Jeg fant dessverre ikke det ut, saa det ble en link til Youtube i stedet for.

Og med det takker jeg for meg, ogsaa snakkes vi om en maanede eller noe i den duren!

-Hyld out!

22.10.2011

Da har jeg endelig bestemt meg for f ut fingeren og f skrevet noen ord. Ja, jeg er i live. Jeg har det for yeblikket veldig bra. Og ja, jeg lrer stadig nye ting om meg selv, blant annet at jeg er en lat dritt som hater kleine sprsml og situasjoner. Hvis det hadde vrt opp til meg ville jeg sittet i et mrkt hjrne for meg selv med dataen og lest artige.no, mylifeisaverage.com, fmylife.com og dearblankpleaseblank.com hele dagen.

Og ja, Sofie Bendixen, i dette tilfellet kan man bruke tabuordet "slask".

Men det har seg da uheldigvis slik at asosiale unger ogs m ut en gang i blant. For nevne noe s gr jeg p et treningsenter for ta opp kampen mot kiloene, for AFS betyr jo faktisk Another Fat Student. Men jeg velger tro, hvertfall litt, at samtlige vekter som finnes p den srligehalvkule er feil. I tillegg s drar jeg jo hit og dit og overalt.

Jeg lrer meg stadig mer portugisisk, og fikk faktisk heftig med komplimenter p hvor flink jeg var her om dagen, da jeg og Marco var p besk hos slektninger i Dourados. Kort og greit s gr alt bra, jeg er lat og livet er absolutt bra!

Her var jeg p skolen for grille. Og nei, det er ikke snakk om grillplser her i grden. Her gr det i kjtt. NAM!


Her befinner jeg meg i en bursdagssammenkomst. Hyggelig kveld. Personen som viser peacetegnet er bursdagsbarnet.


Her har jeg tatt turen til Dourados. Var p familiebesk. Spilte i dette tilfellet fotball, noe som var ekstremt hyggelig.


VI dro p kino og s "De tre muskiterer". Vel og merke p portugisisk, uten tekst. Etter filmen "fant" vi en grei pose med popcorn.


Vi dro p rundttur i Dourados, her i bildet befinner vi oss utenfor det lokale universitetet.


De har til og med en flyplass.


Ikke nok med det, de har en skikkelig fotballstadion og. Litt slitt, vel og merke.


Og plutselig s vi ryk. Og fr vi visste ordet av det...


Var millitret p plass. Men det var visst bare "for show".


Det viste seg ogs at ryken kom fra denne fabrikken.


Etter rundturen dro vi hit. Vet ikke helt hva det var, men det minnet meg om jazzen i Molde, fullt av jalla greier.


Fant meg en ny frukt som var veldig godt og veldig sunn. Men jeg husker ikke hva den heter da..


Og her om dagen befant jeg meg p et bakeri, da plutselig en smfeit magedanserinne prvde trollbinde publikum, med heller liten suksess.

Jeg har og vrt p kino noen ganger, vrt med p slektstreff, men da husket jeg rett og slett ikke ta bilder. Eller s orket jeg ikke, er litt usikker.

S, om noen har nsker om hva jeg skal blogge om, s er det fullt lovlig legge igjen et lite nske i kommentarfeltet. Jeg er forelbig ganske blank p hva jeg skal skrive om, s noen forslag hadde vrt greit.
Framtidige planer gr ut p f skaffet meg et speilreflekskamera, men det er ikke s enkelt i et land som Brasil. S nr jeg fr gjort det, skal jeg bli hobbyfotograf.

Takk for meg.

-Andreas, lat utvekslingsstudent/slask



28.09.2011

Denne uken har jeg foretatt meg ekstremt lite bortsett fra ta turen til Rio de Janeiro og Rock in Rio. Fantastisk opplevelse. Knallkonserter. Gode folk. Dritt drlig offentlig transport, hvis du noen gang finner p ta turen til Rio, LEI EN BIL, gi opp tanken om komme deg noen som helst plass med buss. Kan ikke si at vret var godt, men det var hvertfall bra p mandag! Ellers var turen helt fantastisk, og som man sier, et bilde sier mer enn tusen ord.


Veldig klar.


En av Rio's mange gater.


Jeg merket meg denne. Seems Legit.


Her har jeg vrt p bussen i 2 timer. Jeg stod hele tiden. Derfor leier man bil i Rio.


Rock in Rio inntas av en nordmann.


Pronto, her henholdsvis meg, mine vertsssken og en venn.


S vidt jeg ser ut i fra bildet er dette Katy Perry. Hun gjorde en solid jobb.


En s god jobb at jeg ble sulten. Det var det visst flere som ble.


Dette er da ut i fra bildet Rihanna. Hun startet en time og 30 minutter for sent.


Men hun var selvflgelig veldig flink.


N er vi kommet til lrdag.Dette er Snow Patrol, de var ekstreme!
Men brasilianerne synes ikke det for SP fikk litt laber respons fra publikum.


Her ser vi da Red Hot Chilli Peppers, som fikk henholdsvis bedre respons.


Sndag. Her befnner vi oss p en av Brasils beste barbeque-restauranter.


En plass i Rio, om jeg husker rett heter det Lapa.


Mandag, klar for en tur p fjellet.


Meg og mine vertsssken poserer for fotografen.


Dit skulle vi. Skjnner ikke hvordan de har klart bygge noe p det fjellet der. Det virker nemmelig umulig.


Oppe p fjellet havnet vi alts i en spesiell situasjon. Noen flgte oss med kamera. Eller ikke helt det da, vi mtte p et filmsett. P FJELLET, tenk det da!


Fantastisk utsikt fra dette fjellet.


Enda mer fantastisk utsikt over fantastiske Rio de Janeiro.


Fjellet hadde og en jungel. Jeg gikk meg selflgelig vill.

'
Og mens jeg gjorde det fikk jeg en ny venn. Jeg kaller han Brd.


Utsikten nytes over en aldri s liten filosofering. For eksempel, hvorfor er sjen svart. Eller er zebraen hvit med svarte striper, eller svart med hvite striper. Hva kom frst, hna eller egget? Jeg kom henholdsvis ikke fram til noe svar fordi..


Vi hadde en date med Jesus Kristus.


Her tar jeg den klassiske turist-poseringen med Jesus Kristus. Ser dere likheten?


Enda mer fantastisk utsikt. Rio er en stor by. Strre enn Molde tror jeg.


Igjen poseres det for fotografen.


I tillegg tok vi oss tid til beske en strand. Her er befinner vi oss p Ipanema. Fantastisk strand.


En ngd gjeng etter en fin tur til Rio. Takk for at dere tok meg med!

S, hvis du som leser, noen gang har tenkt deg til Rio, blir jeg gledelig med som tolk og guide, for n kjenner jeg nemmelig Rio som min egen bukselomme! Eller kanskje jeg trenger litt hjelp av et kart og evt. lokalbefolkningen. Men det finner vi ut av. I hvertfall, turen var kjempefantastisk og jeg har minner for resten av livet. I tillegg kan jeg skryte av at jeg har vrt i Rio de Janeiro.

- Andreas, sydenturist/utvekslingsstudent.

18.09.2011

Ja, da var vi her igjen da. Har egentlig ikke s alt for mye p hjertet akkurat n bortsett fra at jeg er p full fart inn i hverdagslivet. Begynner f dagligdagse rutiner som forsvidt er ganske greit for min del. Type st opp, spise frokost, skole, spise lunch, sove/se p tv, spise igjen, trene, spise enda mer og sove.

Til opplysning gjr jeg absolutt ingenting p skolen. Jeg kommer setter meg ned, tar fram mobilen og spiller Angry Birds. Bker har jeg nemmelig ikke enda, og p skolen jeg gr p aksepteres det ikke at det snakkes mens lreren underviser, s da er mulighetene ekstremt f.

Men derimot en ting som er veldig artig med skolen min er at tredjeret, hvor jeg gr, har utkledningsdag veldig ofte og det finner jo jeg veldig morsomt. De har for eksempel byttet klr, slik at jenter gr med gutteklr og omvendt. Og denne uken var inget unntak, n skulle man nemmelig kle seg ut som et framtidig yrke. S, jeg slo p stortromma og dro p meg dressen. Dagen ble jo selvflgelig kjempe morsom, men det var jo selvflgelig noen pinlige yeblikk. Det hadde seg nemmelig slik at unge herr Hyldbakk trodde at alle, absolutt alle, kom til kle seg ut. Det viste seg vre feil.. Nr jeg kom p skolen, dette var forresten min tredje dag p denne skolen, s mtte jeg veldig mange ifrt den vanlige skoleuniformen. "Oi, shit, ka har i gjort no?" tenkte jeg da. Men det gikk bra. Ingen dde og alle var glad.


Min kjre klasse. Mange nsker bli lege.


Carla, Alihan, meg og Sofia. God steming.

Jeg skal forresten til Rio de Janeiro p Rock in Rio. Herreguuud som jeg gleder meg, kommer til bli s sykt! Jeg skal prve f tatt mange bilder.

Brasilianere er og et veldig festglad folkeslag. Hver helg er det noe forskjellig som skjer. F.eks denne helgen var jeg i tre forskjellige bursdagsselskap. Et p fredag og to p lrdag, s det er full fart hele tiden. Dette passer meg forsvidt midt i blinken.

De er og veldig glad i sushi. F.v: Giovanni, Amanda, Brbara, Marco, Felipe og meg. Finfin gjeng!


I helgen fikk vi besk av noen slektninger. Slekninger+min vertsfamile+meg.

Neste uke blir det et episk innlegg fra Rio, stay tuned! Jeg kan forresten ikke love nr det kommer men det kommer i hvertfall.

- Hyld out

Les mer i arkivet Mai 2012 April 2012 Februar 2012
hits